Ronaldo nær å bli mester for Al Nassr, men en tabbe i det 97. minutt utsatte feiringen

3. juni 2026

Cristiano Ronaldo hadde allerede forestilt seg lettelsen som skulle komme. Omfavnelsen med Karim Benzema før avsparket, finaleklimaet i Riyadh og fordelen som Al Nassr hadde dratt med seg fra første omgang så ut til å peke mot en kveld som skulle bekreftes på hjemmebane. Men det var bare 12 sekunder igjen da alt endret seg. En lang, desperat ball ut i boksen fra Al Hilal endte i en surrealistisk scene: målvakten Bento kom ut feil, krasjet med Iñigo Martínez, ballen sklir ut av hendene hans og trillet inn i nettet. 1-1 i sluttminuttet 97 åpnet opp for en fortsatt spennende avgjørelse i den saudiarabiske ligaen helt til siste runde, og utsatte målet som har hjemsøkt den portugisiske siden hans ankomst til Midtøsten.

Den endelige scenen forklarte støtet. Cristiano, sittende på benken etter å ha blitt byttet ut før slutt, først med hånden mot ansiktet, lo han uten å forstå hvordan han hadde mistet et mesterskap som så ut til å være sikkert denne tirsdagen. Deretter et tomt og trist blikk, og han ble trøstet av et medlem av trenerstaben.

Skuffelsen hadde en egen tyngde: siden han forlot Juventus i 2021, har spissen ikke klart å vinne et klubbmesterskap igjen. Han feiret Nations League 2024/25 med Portugal. Men selv Arab Club Championship-tittelen han tok i 2023 med Al Nassr blir ikke offisielt anerkjent av FIFA. Derfor kjentes uavgjortet som et nederlag for portugiseren.

Konteksten favoriserer fortsatt Al Nassr, selv om de allerede ikke har rom til å slappe av. Laget ligger på 83 poeng og har fem poengs forsprang til Al Hilal, som har en kamp mindre spilt. Hvis laget ledet av Simone Inzaghi vinner sin innsigelse, vil avstanden bli redusert til to poeng før den siste runden. Feiringen ble dermed satt på vent.

Kvelden hadde begynt med en scene full av symbolikk. Cristiano og Benzema, gamle samarbeidspartnere i Real Madrid og hovedpersoner i en fornyet rivalisering i Saudi-Arabia, smeltet sammen i en omfavnelse før avspark. Deretter fulgte en intens, tøff og ladet kamp. Al Hilal fikk den første store muligheten da Benzemas hodeslag på nært hold ble reddet av den brasilianske keeperen Bento med en bemerkelsesverdig reaksjon. Senere gikk keeperen fra helt til bjeff.

Al Nassr tok ledelsen i det 36. minutt. Etter et hjørnespark slått av den andre portugiseren, Joao Félix, førte spanske Iñigo Martínez ballen ned i boksen til den franske Mohamed Simakan, som avsluttet uten å nøle til 1-0. Stadion eksploderte. Cristiano løftet armene, og benken begynte å tenke på tittelen.

Portugiseren scoret ikke, selv om han var nær ved å sette et prakteksempel. I andre omgang fikk han en pasning utenfor feltet som ga ham rom til å avslutte med kraft, men marokkanske Bono reagerte med en avgjørende redding som hindret 2-0. Dette kunne ha avgjort kampen.

I det 82. minutt bestemte Jorge Jesús seg for å bytte ut Cristiano. Spissen forlot banen til applaus, men var langt fra å være passiv. Først etterlyste han støtte fra tribunen med gjentatte gester. Deretter pekte han på klokken for å klage på tilleggstiden. Han oppmuntret også lagkameraten som kom inn og fortsatte å stimulere publikum mens han gikk mot benken.

Han levde hvert sekund med en spenning som ikke passet en som allerede hadde hevet 33 titler gjennom hele sin karriere. Som om han sto overfor sin første triumf. En scene som igjen speilet den konkurranseinstinktet som har fulgt ham siden begynnelsen.

Spenningen tiltok mot slutten. Al Hilal presset med mer vilje enn klarhet til de fant en siste mulighet. Det var et innlegg fra venstre som Ali Lajami slo mot hjertet av boksen, og Bento gikk ut feil, krasjet med Martínez og mistet ballen i forsøket på å blokkere den. Forsvareren Abdulelah Al Amri prøvde å klarere den på streken, men rakk ikke, og ballen gikk i eget mål.

Cristiano observerte sekvensen fra benken, og det siste bildet viste ham med et tomt blikk, helt stille. Det fantes ikke tid til å reagere. Dommeren blåste av rett etter avsparket fra midten, og den portugisiske sto igjen ansikt til ansikt med en scene som begynner å gjenta seg altfor ofte: tittelen som virker som hans, men fordufter når den er innen rekkevidde.

Eirik Solberg

Jeg skriver om sport med blikk for både prestasjonene, tallene og historiene som skjer utenfor rampelyset. Hos Spoortz følger jeg norsk og internasjonal idrett tett, fra fotball og vintersport til håndball, motorsport og de øyeblikkene som får supportere til å stoppe opp. Målet mitt er å gjøre sportsnyheter raske å lese, enkle å forstå og interessante nok til å bli husket.